Den Demokratiske Republikken Kongo

Jeg skal ikke skrive om krigen som pågår i DR Kongo, fordi det har blitt skrevet så mye om det tidligere. Jeg har tenkt jeg skal opplyse litt om hva som skjedde i Kongo før alle konfliktene brøt ut. Lenge før. DR Kongo er i dag en av verdens mest ressursfylte og konfliktrike stater

DR Kongo ble kolonisert på lik linje med flere andre afrikanske stater under Berlinkonferansen i 1884-1885. Men i motsetning til alle de andre kolonistatene ble ikke Kongo gitt til Belgia som stat, den ble gitt til Leopold som konge og privatperson. Som hans egen lille lekegrind hvor han skulle få drive på som han selv ville. Selv om Leopold egentlig hadde flere avtaler med de andre imperialiststatene om at Kongo skulle være åpent for internasjonalt initiativ, ble ikke dette gjennomført. Så istedet for at kolonistaten Kongo skulle fungere som et større marked, hvor belgisk kapital skulle få muligheten til å florere, ble det Leopolds private kolonistat, som egentlig ikke hadde betydning for andre enn ham.

Problemet med å privatisere en hel stat, var at Leopold virkelig herjet staten sin. Han brukte den ikke til noe vettugt i det hele tatt. Han prøvde ikke en gang å “sivilisere” den, slik alle de andre imperialistmaktene gjorde med sine stater. Leopold brukte staten sin til å få ut sin egen aggresjon. Eller galskap. Alt etter som hvordan man definerer mannen.

Kongo blir omtalt som en uvanlig konstruksjon i flere historiebøker, først og fremst fordi det herjet en galskap innenfor grensene av staten, som ikke det finnes maken til i resten av kolonihistorien. Misjonærer, afroamerikanere og den store prostestbevegelsen mot Kong Leopolds Kongo forteller hårreisende historier om hva som egentlig foregikk; pisking, avhugging av lemmer, gisseltaking og nedbrenning av landssbyer dersom folket ikke gjorde som Leopold ville. Spesielt er Leopold kjent for å kappe av hendene til folk. Gjerne høyrehånda til en person og venstrehånda til en annen person, for så å gi dem beskjed om at de ikke trengte mer enn en hånd hver.

Leopold hadde makten i DR Kongo i 23 år. Han rakk å ha makten i hele 23 år, og å ta livet av rundt 10 millioner mennesker før Belgia bestemte seg for å frata ham kolonien, og gjøre den om til en statskoloni. I samtiden ble Kongo omtalt som en internasjonal skandale, og som en skam fo imperialismen.

Men når man ser tilbake på en brøkdel av historien til staten, er det da rart at det går som det går? Er det da rart at konfliktene hoper seg opp, og at millioner av mennesker er på flukt?

Stoffet er hentet fra “A History of Africa” skrevet av J.D Fage

Bildet er stjålet fra istockphoto.com

Visste du det?

Misjonsvirksomheten i Afrika startet på begynnelsen av 1800-tallet. Misjonærene ble sendt fra Europa og USA for å sivilisere og kristne det mørke kontinentet hvor menneskene ikke kunne lese og skrive. Hvor de ikke var smarte nok til å utvikle seg på vestlig vis. Med andre ord sendte vestlige stater misjonærer til Afrika sør for Sahara i god tro om at de nå skulle utvikle kontinentet til å bli som dem. De trodde at de skulle bli tatt imot med åpne armer av afrikanerne, som de frelserene de var. Det var jo tross alt den hvite manns byrde å stå på for og skape en viss sivilisasjon i Afrika.

Da den afrikanske historien ble skrevet fra og med 1960 (ja, jeg sa 1960 ikke 1700), viste det seg at misjon i Afrika ikke bare har de positive sidene som man som oftest hører om. Det er ikke bare positivt med vestlig innblanding i de forskjellige afrikanske kulturene. Egentlig har de ikke gjort så veldig mye positivt på generelt plan. Da imperialismen lå på topp, og koloniseringen av Afrika var i full gang, var det en del vestlige misjonærer som prøvde å beskytte afrikanerene mot de verste sidene av kolonistyret. Mange andre snudde seg bare bort, og lot kolonimaktene behandle afrikanerene slik som de ville. I flere kolonistater jobbet misjonærene tett med kolonimakten, de bidro med å sende menn ut i tvangsarbeid, eller rekruttere barn som gikk på kristne skoler til hæren.

Nå skal ikke jeg tillegge misjon bare negative egenskaper, for det har det ikke. Misjon i Afrika bidro til at flere språk fikk et skriftsspråk i tillegg til et muntlig språk. De oppfordret jenter til å gå på skole. De er flinke forkjempere for å sakte, men sikkert avskaffe analfabetismen, og til å utvikle skolesystemet. Men på den andre siden ble jentene utdannet i å være husmødre, og guttene skulle lære å bli arbeidere. Eller soldater for kolonimakten.

Misjonærenes holdninger  den gang, har vært med på å skape flere av holdningene dagens vestlige har angående Afrika. De bidro til at flere vestlige mennesker møter flere trekk ved afrikansk kultur med å rynke på nesa, og tenke at de skal hjelpe til med å gjøre dem mer vestlige. Det er en grunn til at flere nordmenn drar til afrikanske stater hvert år med det mål om at de skal redde verden. Eller i det minste skal de kle på de stakkars afrikanerene litt klær. Eller hjelpe dem med å ta i bruk skikkelig vestlig medisin. Men det er en grunn til at afrikanerene buker sine egne klær (som absolutt oftest ser ut som våre), og det finnes en grunn til at mange afrikanere foretrekker tradisjonell medisin fremfor vestlig medisin. Det er det som er mest komfortabelt for dem. De lever slik de vil, vi lever slik vi vil.

Så visste du at de fleste brønnene våre misjonærer bygger i afrikanske stater ikke blir vedlikeholdt fordi lokalbefolkningen mangler ekspertise og kapital? Visste du at selv om du er snill og sender den brukte PCen til Uganda finnes det bare 2 av 100 mennesker som har mulighet til å bruke den? Og de menneskene er antakelig ikke i den målgruppen du søker. Visste du at vestlig jordbruksteknologi ikke er tilpasset afrikansk klima i stor nok grad til at de har bruk for det? Så selv om du er snill og gir dem en traktor, vil den bare ende opp med å ruste fordi den ikke tåler klimaet, og fordi den gjennomsnittlige afrikaner ikke har ekspertise nok til å fikse den når den går i stykker. Visste du det? Egentlig?

Kilder: “Afrika i eit histografisk perspektiv” skrevet av Randi Rønning Balsvik

Bildet er hentet fra corbis.com